Blokhus har alltid vært en moromann. Var aktiv aktør allerede tidlig i barneskolen på Hauge. Leste høyt, følte seg vel og hadde full kontroll. Rampelyset kjentes behagelig og naturlig. Og han er fremdeles høyst tilstedeværende på de skrå bredder, til tross for den sviende kritikken han og ensemblet fikk fra byens dagsavis i fjor høst. For revyen «Ser du havet». Han legger ikke noe imellom i forhold til den. Der de glade amatører ble målt etter profesjonell mal. Det var rett og slett j....., minnes han. For ham spilte det ikke den store rollen. Han har rygg til å bære det, men for flere av de stakkars amatørene, som var med for første gang var kritikken tung å svelge. Men en erfaring rikere ble de nå alle, og så er det bare å bruke opplevelsen til noe positivt, noe konstruktivt, noe å vokse på. Med tiden osv...

Stord
Blokhus ble født på Stord. Og han har to yngre brødre og en yngre søster. På Stord ble de imidlertid ikke boende særlig lenge. Foreldrene var som nevnt lærere, og jobbet flere steder i landet. Da han var fire år ble det flytting til Haugesund og Svoldergaten. Like ved Haugebanen. Det ble mye fotball av det. Unge Blokhus deltok med liv og lyst i fotballen, både på gatelaget og etterhvert i Haugar. Høyre ving og ganske kjapp til bens. Han bare sparket ballen og løp av gårde. Det fungerte bra, det.

Lynhurtig
Han var nok mer enn ganske kjapp. En pers på ca 7 blank på 60 meteren forteller faktisk om en lynhurtig høyreving. Men fotballkarrieren stoppet raskt, alt ved småguttstadiet. Det ble så vanvittig med løping på treningene. Blokhus skjønte ikke helt poenget med alle disse hersens løpeturene, når det var fotball de skulle spille. Nå var det ikke noe tap for verken verden eller regioen at han ga seg, medgir han. Så det var nok like greit. Nå var det ikke kun fotball de holdt på med på Hauge. Det ble også mye lek og moro, alle disse lekene unge haugesundere før i tiden bedrev. Og så hadde de også Lotheparken å svinge seg i. Men alt var harmløst, bedyrer han. Ingen rampestreker - i alle fall ikke som han var med på - eller kan huske. Blokhus likte seg også godt foran radioen. Når det ikke var tut og kjør ute koste han seg like gjerne inne foran radioapparatet. Mye kjekt og spennende der. Og så var han Hauge skolekorps’ glitrende gallionsfigur et par år. Gikk helt i front for korpset på 17. mai. Tamburmajor, så kom ikke her. Om det var stor stas? Ja, hva tror du, nummer én og alt i hop. Instrumenter holdt han seg imidlertid klar - eller ble holdt borte fra.

Lærerskolen
Etter barneskolens syv år fulgte realskole og gymnas. Han var for øvrig i det første kullet på nye Skeisvang skole, i 1961. Før han tok steget over i lærerskolen. Med begge foreldrene i yrket var som sagt hans løp for lengst lagt. Men, helt opplagt var det visst ikke likevel. For veldig unge Blokhus så for seg to alternativer. Lærer eller julenisse. Og slik ble det da også. Blokhus var familiens julenisse i en årrekke. Og kanskje er han en slags nisse i manges øyne fremdeles, smiler han. Det ble altså lærerskole, i Tønsberg, midt på 60-tallet. Ferdig med et par svært trivelige år i vestfoldbyen dro han til med videreutdaninng. Gjennom tysk på Universitetet i Oslo og engelsk i Tromsø.

Alltid ungdomsskolen
Men før dette hadde han en utplassering, et innhopp som såkalt studentlærer ved Vikse framhaldsskole. Og det ga slik mersmak at han slo fra seg planene om ytterligere skolegang og perfeksjonering. Stord neste. Ungdomsskolen. Det har alltid vært ungdomsskolen for Blokhus. Hvorfor? Tja, det ble nå bare slik. Han har faktisk aldri tenkt barneskole. I ca 13 år jobbet han på Stord. Bodde i familiens hus på Haga, like ved Leirvik. I 1980 satte han så kursen sørover igjen. Til jobb ved Havnaberg, før denne ble lagt ned fire år senere.

En kamp
Og Hauge skole neste. Siden har det vært Hauge skole. Men - en skole varer heller ikke evig. Om man ikke passer på den, duller med den og holder den ved like. Heller ikke Hauges skole. Som tillitsvalgt hadde han en tøff tid for en tid siden, da han måtte fronte skolen i kampen mot byens politikere. De folkevalgte toet sine hender. De manglet penger til å gjøre noe med skolen. Det var ikke bare kos, klapp og klem mens den prosessen pågikk. Det handlet mye om høylytte argumenter og knyttnever. Til slutt fant de noen kroner. Nok til å sette i gang med en mer enn høyst nødvendig rehabilitering av skolen. Et arbeid som pågår nå. For øvrig kom han seg aldri inn i kongens klær. De var så mange om beinet den gangen at kongen og hans menn kunne velge fritt blant kandidatene. Så da Blokhus hadde en rygg som ikke innbød til utmarsj med sekk på ryggen, hundrevis av armhevinger og 600 sit ups, ble han valgt bort. Greit nok.

Revy
Hele veien har Blokhus vært aktiv innen revy og morostreker. Det begynte for alvor under skoletiden i Tønsberg, og fortsatte på Stord. På den tiden velkjente Elisabeth Grannemann var bosatt på Stord, på Skrivargarden. Og hun satte spor etter seg. Hun hadde mye å bidra med, og Blokhus lærte mye av henne. Hun var proff, rett og slett. Blokhus hev seg med i Stord Teaterlag, og hadde det helmaks der. Var blant annet med i den første ordentlige revyen på sommerøya, i 1978.
Da han igjen gjorde haugesunder av seg var veien kort til Haugesundsscenen. Hovedsakelig som artist på scenen, men etterhvert mer og mer på regi-siden. Der han siden har holdt seg. Dog uten å gi seg helt med egne ablegøyer. Blokhus har stadig engasjementer i mer privat regi. Firmafester, skoler, lukkede lag, festlige lag og andre lag.

Storrøyker
Apropos lag; fotballag. Blokhus ga seg som sagt med organisert fotball i ung alder. Men interessen slapp ikke taket. Og så hadde det seg slik da, at fyren var storforbruker av rullings. Han røykte som et svin, med andre ord, thi svin røyker ikke, men det gjorde Blokhus. Han rullet og røykte 50-60 sigaretter daglig. Fikk ikke nok. Sugende magedrag var for ham selve meningen med livet. Store deler av tiden gikk simpelthen med til rulling og røyking. Han så det til slutt selv, at noe måtte gjøres. Bort med rullingsen, ropte Blokhus. Vi skriver 1. mars 1970. Men, men, men. Uten sin gode venn og samarbeidspartner begynte Blokhus å anta andre former. Han este ut hele 20 kilo, og var oppe i den nette vekt av 92 kilo. Fysjom, fysjom, tenkte Blokhus.

Fotballdommer
Og da er vi tilbake på fotballbanen. Blokhus ville bli fotballdommer, og fotballdommer ble han. Løp og løp, dømte og blåste - og blåste vekk en mengde kilo. Nå har han kun en liten kul fremme, en som indikerer ren trivsel. Det er gode greier alt. Blokhus representerte både Stord og Nord som dommer. En kamp han husker med ekstra glede er 1.runde-oppgjøret i cupen, mellom Djerv 1919 og Viking på Haugesund stadion. Det var stor stas å få dømme den. Nord representerte han først og fremst fordi det var naturlig, da de bodde på Norheim. Blokhus ga seg for øvrig med dømmingen for ca ti år siden - og gikk i stedet over på sensor- og instruktørsiden, før han ga seg for et par år siden. I fjor var han forresten oppmann for FKH’s G-19-lag. Men det eksisterer ikke lenger.

Man U
Blokhus følger likevel med FKH. Følger dem med argusøyne. Har sesongkort og er genuint interessert i fotball. I tillegg følger han nøye med på hva som skjer på balløya vest i havet. Blokhus har vært Manhester United-fan siden 8. februar 1958. Det var da flyet deres krasjet og mange omkom. Det har da også blitt noen turer til Old Trafford, ikke så mange men tre. Og flere skal det forhåpentligvis bli. Har også påvirket sønnen til å følge fotsporene til Manchester, så fundamentet er det beste.

27 kvadratmeter
Sønnen er for øvrig fra Blokhus’ første ekteskap. Senere fulgte nok et giftermål. Men nå er han rimelig lykkelig alene. Boende midt i tykkeste sentrum, på 27 kvadratmeter. Kan ikke bli verken bedre eller enklere enn det. Sønnen er etablert i Sagvåg på Stord, og har gitt ham to barnebarn. Blokhus tar turen rett som det er. Barnebarn er svære greier.
- Huslig? - Nei, svært lite huslig. Spør bare mine to ekskoner, svarer han. Han var imidlertid ikke vanskelig å be, mener han. Han så aldri noe selv, men fikk han en klar ordre var det greit. Blokhus tok saken. Ei heller var han noen hyler på kjøkkenet.

Spiser ute
Heller ikke nå, når han styrer sin egen husholdning, hvilket han har gjort de siste tolv årene. Neida, han har ikke hushjelp. Skulle tatt seg ut det, på 27 kvadrat. Han spiser ganske enkelt middag ute hver eneste dag. Veldig praktisk, det. Lage middag for en enkelt person er siste sort. Dermed har han også et kjøleskap som er usedvanlig oversiktlig, flirer han. Litt pålegg, noen brusflasker uten sukker og en lettmelk - der har du Blokhus’en.
Hvordan var han på utsiden av huset, i sin tid? Var vel brukbar på plenklipping da de bodde på Stord, og også på Norheim. Men det som var utenom plenen var nok fruens område. Og så var han og er han temmelig håplås rent praktisk. Fyller bensin på bilen selv, den vil han ha. Og på en svært god dag treffer han med hammeren, og hvis han får instruksjon fikser han kanskje en skrue også.
- TV? Omtrent all sport, spesielt fotball. Og nyheter. Serier gir han seg ikke i kast med. Det blir jo noen timer med sport og nyheter.
Politisk er han rød. Var faktisk medlem av SV i en periode, da han bodde på Stord. Men han stemmer nødvendigvis ikke SV av den grunn. Blokhus avgir alltid sin stemme og den er rød, i en eller annen nyanse.

Skottland
Når det gjelder reiseliv er han med som bare det. Må ikke reise så veldig langt for å være fornøyd. Er helfrest på Skottland. Leier bil og gjør landet på kryss og tvers. Fantastisk. Storbyferier står også høyt i kurs. Særlig Berlin har en høy stjerne. Noen Syden- og strandløve er han imidlertid ikke. Men, påpeker han, der det er sol er det jo også skygge. Og å sitte i skyggen, omsluttet av behagelig temperatur - med noe godt i glasset - se det er ikke å forakte det heller, smiler han.

Tresfjord 29
Drømmeferien? Det er storbyferie det. Til byer som har mye å by på, for å si
det slik. Aktiviteter, konserter, severdigheter, bygninger, natur og gjerne en fotballkamp. Noe landsted har han ikke. Har jo en del venner som stiller med åpen invitasjon, så han får dekket behovet der. Han hadde for øvrig båt selv, i hele 17 år, en Tresfjord 29. Blokhus er veldig glad i sjø- og båtliv. Det er bare å ringe, flirer han. Han opparbeidet også et spesielt forhold til gamlebåten. Så pass at hvis det dukker opp en Tresfjord dukker det også opp en liten tåre i øyekroken. Det er helt sant, bedyrer han.

Skritt-teller
Når Blokhus skal skal slappe av hjemme gjør han det gjerne med noe musikk. Er rimelig altspisende på musikkfronten, men foretrekker rock og pop fra 60-tallet. Noen lesehest er han derimot ikke, læreren. Skulle så gjerne ha vært det, men får det ikke helt til. - Jeg er bare ikke flink nok til å finne anledninger til å sette meg ned med en bok, forklarer han. Da er han bedre på tellerskritt. Ikke slike man får regning på, men slike man går. Blokhus går nemlig mye, og det han går teller han opp, gjennom skritt-telleren. En teller som viser ca 12.000 skritt til dagen. Blokhus er synlig stolt over det. Og som sagt, har du en båt og skal utpå, er det bare å ringe....