Heller ikke Tromsø maktet å knekke koden på Haugesund stadion. Hjemmesterke FKH lar seg ikke pille på av noen. Men guttene til Høgmo visste hva de gikk til, det var tydelig. Tromså var for øvrig et spillende lag. De var bent frem komfortable med ballen og trivdes tydelig. Best som de spilte seg imellom, så dro de ballen langt av sted. Et lag med evnen til å variere, med andre ord.
Ellers var det tydelig at Jacob Sørensen ikke stilte denne lørdagen. Nå skal vi ikke mase med de som ikke var med. Hadde tante hatt mer av onkel og så videre.....

Men enkelt og greit slå fast at Sørensens erstatter, Martin Christensen ikke klarte å fylle hullet. Hvilket heller ikke er noen enkel sak. Men igjen ser vi hva trygghet betyr. Noe Christensen stakkars, er fullstendig ribbet for. Og da hjelper det ikke på at noen hjemmepatrioter smeller og skjeller ham ut. Kom deg av banen, kom deg vekk, langt vekk. Det hjelper jo heller ikke laget, at en av deres egne blir forsøkt psyket ut av sine egne på tribunen. Hev deg heller over det, Martin - og gjør gjerne som John Arne Riise. Han bryr seg ikke om noe. Slår ned lagkamerater, prøver seg på havhester, sender tekstmeldinger til halve Europa og byr på seg selv. Men bryr han seg om reaksjonene? Ikke i det hele tatt. Nå er det jo mulig han mangler noen gener, og sånn sett ikke vet så mye om konsekvenser. Men uansett, Riise gir en god dag. Gi en god dag du også Martin. Prøv i alle fall. Om ikke på havhester...

Også i England går det for seg. Selv om toppen av Premier League ser såkalt normal ut, er det langt fra normalt alt det som skjer i enkelte kamper. Som at Tottenham skulle tape hjemme for Wigan. Men det viser igjen hvor viktig det er med innstillingen til kampene. Tottenham skulle bare utpå og hente seg en tre-poenger. Men mangler man bare en liten tøddel av det fandenivoldske - det som gjør at man vinner duellene, da sliter man. Alle vet det, men ikke dermed sagt at de makter å gjøre noe med det. Det sitter i hjernen. Så sånn sett burde det være en fordel med så liten hjerne som mulig. At man ikke evner å tenke, men bare gyver på, samme hvem man møter.
Tabellen viser også at Bolton, Birmingham og Wolverhampton ligger på henholdsvis femte, sjette og syvendeplass. Men det er nå. Artig likevel.

Og så er det jul igjen, dere. Det var Liver Pung hos oss på kontoret som stakk innom for en kaffe og litt radl. Det var i alle fall det vi kalte ham nå nylig i denne samme spalte, da vi sludret rundt temaet nye fjernsyn, HD og alskens andre bokstaver vi er blitt så glade i. Nå viser det seg at hans korrekte navn er Liver Puuh. Pung skal visstnok være en god firmenning, for øvrig bosatt i Nedre Vats. Vel, forsåvidt ingen firmenning, men en inngift. Nå er de vel, når helt sant skal sies heller ikke gifte, Pung og hun, men samboere. Det vi si, de bodde hver for seg, men overnattet ofte hos hverandre - for gjensidig moro og glede. Og det er forresten kun Pung som bor i Nedre Vats. Samboer Piing bor i Nedre Eiker. Mjøndalenpatriot og curlinginstruktør i det daglige. Puuh er skogvokter, med ansvaret for over 700 trær og noen ripsbærbusker. Først var det meningen at han skulle satse på bringebær, slik onkelen, Peeht hadde gjort i mange år. Men uenighet om jordsmonn og styresett førte til krangel og slagsmål. Så nå hviler Pheet der bringebærene en gang vokste.

Men nu til Puuhs siste innspill. Det var i sist uke. Han hadde fått den første påminnelsen i posten, om at nå er vi der igjen. Et julebudskap med tilbud om et eller annet. Jesus i krybben var det ikke, men det spiller mindre rolle. Julen handler som vi vet ikke mest om Jesus, men om handelsstandens kroner én, kroner to...... Julen er altså over oss igjen. Så nå er det bare å kvesse lommeboken og gå i gang igjen. Lykke til. Puuh er klar, er du?

Mens man er ute og beveger seg blant menneskene treffer man naturlig nok også på noen av arten. I dette tilfellet møtte jeg en kjenning, en fotballdommer. Og dere kjenner leksa, den om hvordan går det med deg og eventuelt katten og fruen, hvis man fortsatt har frue. Eller noen gang har hatt en slik. Katter er det uansett nok av. Jo,takk som spør. Vedkommende er ingen ungfole lenger, men dømmer kamper, se det gjør han. Og vel så det, i den forstand at han egentlig dømmer mer enn han hadde sett for seg. Det er nemlig så mange forfall innen dommerstanden, kunne han fortelle. Det er disse unge, lovende pipeblåserne. De tåler så lite. Skinner solen for kraftig er det gale, det samme gjelder regn eller vind. Det er gale uansett. De er uten ansvar. Dagens unge blir dullet med, de blir båret omkring, plastret og pludret med. Matet og stelt. Forresten ikke stelt. Stellet tar dagens ungdom selv. Foran speilet dag etter dag. Du speil på veggen der, er jeg nå den kuleste? Er det merkelig at det blir pingler av dem da da? Feminine pingler.

Ukens Knut;
Og jeg talte riktig længe om disse brandsår som min sjæl hadde.
(Sult)