I de senere årene ser vi til tider en økning i volds- og vinningsforbrytelser ofte med store skader på mennesker og døde ting. Blir noen tatt, ja, da begynner rettskverna å male, ofte sent, men ikke godt for ofrene. VG-helg hadde nettopp en skremmende reportasje om en ungdom som ble banket og maltraktert av en gjeng på tre stykker i Oslo. Dette skjedde for tre og et halvt år siden, gjerningsmennene ble tatt, men er nå løslatt etter endt soning. Lagmannsretten gav offeret en erstatning på 3,2 millioner kroner. Av disse har han fått 1,2 millioner, men han har nok små muligheter til å få resten som skal betales av gjerningsmennene om de en gang får økonomi til det. Imens må skadelidte som er dømt til et liv i rullestol klare seg som best han kan med pleiepersonell døgnet rundt. Hadde han fått den erstatningen han ble tilkjent, kunne han ha hatt en økonomi som for han ville bli et mer tilnærmet fullgodt liv. At gjerningsmennene helt sikkert har problemer med det de gjorde den gangen er nok hevet over tvil, men det må regnes som lite og ingenting i forhold til det ødelagte livet til offeret!

Det er nesten utrolig hva enkelte mennesker kan bli utsatt for uten grunn. For kort tid siden ble noen jeg kjenner utsatt for påstand av seksuelt misbruk av ei jente langt tilbake i tid. Påstanden ble ført i pennen av en hovedstadsavis og informanten soner en dom på flere år. Etter mye mas om å få slettet denne alvorlige påstanden kunne vedkommende journalist glatt og enkelt bare henvise til taushetsplikten. Alvorlig talt, kan virkelig lovlydige borgere finne seg i at en kriminell har høyere troverdighet en dem? En slik sak er så omfattende at de ble anbefalt å bruke advokat. I dagens prisnivå er ikke advokater relevant for mennesker med en relativt liten inntekt. Derimot har soningsfanger, kanskje med flere dommer, fri rettshjelp og kan velge den advokaten de måtte ønske. Dette kan vel umulig være verdig en demokratisk rettstat som vårt land i utgangspunktet har.

Den senere tid har det også vært flere tilfeller av innbrudd og ran av flere eldre rundt om i landet. Mennesker som nesten ikke er førlige må altså ta opp kampen mot utøverne, blir de tatt må de kanskje utpeke gjerningsmann/ menn for så å leve i frykt for at dette skal hevnes. De fleste har nok fått med seg at et fengselår ikke følger samme kalender som vi andre må forholde oss til. Noen av disse volds ofrene har kanskje i flere år stått i ventekø for plass på en eller annen institusjon grunnet helse og alder. Da må det være bittert både for dem det gjelder og ikke minst pårørende å oppleve reportasjer fra noen av våre soningsanstalter. Enerom, en selvfølge, radio og TV på cella likedan, og om de gjør noe produktivt får de attpåtil lønn, skattefritt.

Om det er nordmenn eller folk med andre nasjonaliteter er luksustilbudene de samme, for det har våre politikere bestemt. En del av våre sonende har sågar uttalt at de ser frem til å sone i ett norsk fengsel. Her er det mer komfort og her har de rettigheter, langt bedre enn de noensinne kunne forvente i sine respektive hjemland. Det har vel av og til vært så som så med menyen, men det er utrolig hva en god advokat kan gjøre for en stakkars, ofte uskyldig dømt i egne øyne, soningsfange eller hotellgjest, spør du meg.

Jeg vil ikke på noen måte tilbake til vann- og brødtiden, men nå kan en stakkar som er kommet i ett eller annet økonomisk uføre gjøre noe rettsstridig, slik at vedkommende kan få noen ukers hotellopphold med stell og pleie over en periode. Kanskje noe å tenke på for noen av dere som står på vent i pleiehjem kø.

Det syns nå han Lasse.